Intervju med: Evig Poesi, Conurbia og Definite

Fra venstre: André Jensen (Evig Poesi), Kjartan (Conurbia), Smart 9000 (Evig Poesi), Mounir (Conurbia) og Definite (Boogie Down Blindern).

Gratulerer med ny plate! Korleis kjennest det å sleppe den?

Def: Takk! Det føles bra. Ganske lenge har jeg vært veldig lei av hele rapgreia, ganske uinteressert og ikke særlig motivert for å drive med det. Men det er morsomt å rappe, spesielt sammen med en så habil gjeng.

André Jensen: For min egen del er dette min første utgivelse som holder høy kvalitet på alle punkter fra tekster til mixing, så det føles jævla bra! Jeg er veldig fornøyd med resultatet og har gleda meg lenge til å vise den fram.

Mounir: Takk. Flott.

Smart: Veldig moro! Det føles godt å være officially back in business!

Korleis har reaksjonane/tilbakemeldingane vore?

Kjartan Gaulfossen: Vi i Conurbia flyter jo litt på navnene til Evig og Def her, så for vår del er det uvanlig å få så mye tilbalkemeldinger i det hele tatt. Det har jo vært nesten udelt positivt og, så jeg er veldig fornøyd.

André Jensen: Jeg har iallefall fått kun positive tilbakemeldinger. For meg er det å kommunisere med folk en veldig viktig del av musikken, så jeg setter selvfølgelig stor pris på at folk føler låtene og får noe ut av tekstene.

Smart: Jeg har først om fremst fått MASSE tilbakemelding på videolåta “Djevelen i detaljene” – noe som gjør meg glad. Det er lettere å sjekke ut en video enn en plate, og da føler jeg meg heldig når både videoen og låta ble så bra!

Mounir: De jeg har pratet med har vært utelukkende positive.

Plata er slept gratis på nettet, kvifor valgte dokke å gjere dette? og: kjem den til å bli trykt opp?

André Jensen: Vi er mer interessert i å spre musikken til flest mulig, enn å knuge på et par småkroner. Vi har uansett alltid tjent mest spenn på konserter, så det er ikke noe tap. Skiva er allerede trykt opp i fysisk format for de som skulle ønske det. Den kan både lastes ned og bestilles på www.bonsaiety.com

Smart: Vi selger fysiske eksemplarer på konserter og på nett – platesalg i butikker har tidligere vært en mager gesjeft uansettt, så det er egentlig bare å realitetsorientere seg litt – se hva vi tjener på og hva som kan fungere som reklame. Å begrense seg til å kun selge musikken blir da et rent tap, både fordi vi dermed ikke får spredd musikken slik vi helst vil og fordi det å gi den bort gir oss flere betalte jobber. Dette er uansett ikke noe å bli rik på, for å si det mildt.

Fortell litt om bakgrunnen for samarbeidet mellom Evig Poesi, Conurbia og Definite.

Kjartan Gaulfossen: Jeg og André begynte på en EP for to års tid siden, ca da jeg ble med i Bonsaiety. Derfra har det gått ganske gradvis mot mere, flere og større.

Def: Jeg ble invitert med på å produsere og gjeste en låt da det var André og Kjartan sin EP. Det er den låta som ble til 42. Etter jeg omsider fikk kommet meg i studio og lagt verset – kanskje halvannet år etter det var avtalt – spurte de meg om å bidra på én låt til, Våken. Etter en liten stund var det noen som kom på ideen om at det kunne utvikles til et fullt samarbeidsprosjekt, siden André jo var med i Evig, Kjartan i Conurbia og jeg er meg. Så det ble et samarbeidsprosjekt litt sånn gradvis og etterhvert – det var ikke ment sånn fra starten.

Er dette noko som har blitt jobba med i lang tid eller er det eit nyare samarbeidsprosjekt?

Def: Jeg tror jeg ble invitert med for nesten to år siden, da jeg traff på en animert Kjartan på releasefesten for André Jensen-plata Penger ække laga for fattigfolk. Så da tok vel plata kanskje to år å lage…?

Mounir: Jeg ble først med på prosjektet tidlig 2011 så for meg, i motsetning til André, Kjartan og
Definite, er dette et nokså nytt prosjekt. Det falt naturlig å si ja til å bli med siden jeg og Kjartan har samarbeidet i mange år og tanken på å lage musikk med andre appelerte til meg.

André Jensen: Det er vanskelig nok å bli enige i en gruppe på to personer, så det er klart at en gruppe på fem er mye mer jobb. Ting har tatt tid, men målet var et fett resultat så jeg er glad vi ikke har stressa noe.

Kva er planane framover, blir det konsertar, turne, nye låtar planlagt?

Def: Alle er i hvert fall fornøyd med samarbeidet og ivrige på å gjøre mer. Jeg har dårlig erfaringer med å snakke om framtidige prosjekter, siden ca 90 % av alt jeg noensinne har uttalt meg om i den retninga aldri blir noe av, eller eventuelt kommer ca. 20 år for seint. Men det ligger an til at det blir en oppfølger.

Smart: Blir vi invitert så spiller vi! Noen konserter har det allerede blitt! Book oss ved å f.eks sende mail til evigpoesi@gmail.com

Brekk ned låtane på den nye plata

Intro:
Smart: Introen er en nedstrippa versjon av beaten på sistesporet. Jeg har fjernet det meste av trommer og synth, og bare beholdt bass-sampelet. Jeg ville bidra til en følelse av helhet på skiva ved å ramme den inn med den basslinja, som setter stemning og forteller deg noe om sjangeren og hva du kan vente deg.

Djevelen i detaljene:

Def: Dette var siste låta vi gjorde. André syns det var så mye rolige og nedpå låter at han insisterte på å få på no discovibes. Jeg har ikke rappa så fort siden jeg a) lagde eurohardcore i tenåra eller b) gjorde flaue forsøk på bounce i tjueåra.

Smart: Da jeg hørte beaten og refrenget visste jeg at dette kunne bli veldig bra. Det var ikke tvil om hvilken låt vi skulle prioritere å få video til for å si det sånn. Jeg har blitt veldig glad i denne.

42:
Def: Dette er en beat jeg egentlig lagde for en god stund siden – 2005 eller 2006, tror jeg – men som av forskjellige grunner ble liggende lenge. En stund så det ut til at det var bare meg i hele verden som syns den var kul, men heldigvis traff den Kjartan og André sånn i 2009. André kom opp med konseptet for låta, som jeg må innrømme at det var vanskelig å skrive til. De tre versa nærmer seg temaet fra ganske forskjellige vinkler, og på forskjellige måter. Smart la refrenget sitt etter at alt annet var ferdig. Jeg liker det refrenget veldig godt, og syns det binder låta godt sammen –  det funker litt som teppet til The Dude i The Big Lebowksi. “Hele livet er en ord i en by”!

André Jensen: Jeg skriver i 3. person (han), Definite skriver i 2. person (du), Kjartan skriver i 1. person (jeg), Smart 9000 skriver i 2. person (de).

Endelig blakk:
Kjartan Gaulfossen: Erlend Smithee (Aaonli) og Ionius gjorde denne beaten for flere år siden. Verset mitt er ganske gammelt også, men jeg liker det. André kicka på topicen og la vers. Det var vel den første låta som ble laga til prosjektet.

André Jensen: Jeg elsker å få en fet beat og et fett vers tilsendt sånn at det bare er å fylle ut vers to. Dette er nok den låta jeg har fått mest positiv feedback på.

Mellomspill:
Mounir: Handycat chopper noe soul og gir oss litt pusterom. Liker pusterom.

Alle veier:
Kjartan Gaulfossen: Teksten min ble til i et forsøk på å skrive noe som kunne leses, og ikke bare høres. Det er nok der den faste strukturen og gjentagelsene kommer fra. Jeg og André tolker denne topicen noe forskjellig. Noen føringer ligger der, men det blir vel litt opp til lytteren å bestemme selv. Jeg synes helheten ble fin.

André Jensen: Gammel låt, men jeg er fortsatt veldig fornøyd med den. Perkusjonen er laget ved å ta opp frossen sopp som slippes mot bordplaten.

Smart: Jeg digger hvordan de to ulike rapperne angriper temaet fra to så ulike vinkler, men likevel så like vers. Meget snedig!

Våken:

André Jensen: Dette var egentlig en Bonsaiety-låt hvor alle artistene på labelet hadde 8 bars hver, men mixtapen den var tiltenkt ble utsatt veldig lenge og til slutt var alle ufornøyde med leveringa si. 3-4 år senere pussa Handycat opp beaten og vi brukte den heller på Verdens ende. Verset til Kjartan er muligens mitt favorittvers på hele skiva.

Smart: Kjartans vers på denne er kanskje mitt favorittvers i norskspråklig raps historie. Det gir meg gåsehud hver jævla gang. For en stemmebruk! Og det fra en kar som ikke kan synge (Dulter Kjartan i skulderen vennskapelig).

Mounir: Jeg skrev verset til Våken på legevakten dagen etter en fin runde på flaska som endte med slagsmål med romkameraten min på det tidspunktet og en brist i leggen.

Andre etasje:
Smart: “Sanger fra andre etasje” er en av mine favorittfilmer, og har inspirert verset her, samtidig som det er preget av egne erfaringer. Mounirs vers la premissene for refrenget. Det var morsomt å prøve å lage en beat der det organiske lydbildet kræsjet med minimalistisk synth – litt utypisk meg. Snakkesampelet på starten og slutten er fra filmen jeg tidligere nevnte. Både André og jeg hadde tenkt på å sample den dialogen lenge, men det ville aldri passet bedre enn på denne. Vi hadde det allerede liggende på dataen hans.

Det er laga ein video til “Djevelen i detaljene” – fortell litt om prosjektet og prosessen med denne.

Def: Det var broren min, Lars Kristian Flemmen, som lagde den. Vi hadde første og eneste møte om videoen på søndag, og i løpet av mandagen var hele greia spilt inn. Driftig type! Hvis jeg hadde vært sånn, og spilt inn og gjort alt dagen etter jeg hadde prata om det, hadde jeg hatt tjue album under beltet. Isteden har jeg et par EPer og en mixtape. Og Verdens ende!

Mounir: En stor takk til Lars Kristian Flemmen for å få fart på trege hiphop-hoder som stort sett har tanker som dreier seg rundt prokrastinering. Og for å ha laget, etter mitt skjønn, en strålende video.

Kva med Solo prosjekt? Blir det meir Evig Poesi, Definite, Conurbia materiale framover?

André Jensen: Evig Poesi jobber på albumet “Ingenting er gratis” som blir lagt ut gratis på internett. Det blir en mye mer positiv og kommersiell skive enn noen av oss har gjort før, så det blir veldig spennende. Jeg tipper den blir ferdig om ca. et halvt år.

Kjartan Gaulfossen: Conurbia kommer absolutt med mer. Jeg sitter på tre låter jeg har gjort med Aaonli og Ionius (prod. Endelig blakk) som jeg skal slippe en av i uka framover. De kommer gratis på nett. I tillegg jobber vi med en ny skive som skal ut i løpet av neste år. Da skal vi få presentert de resterende medlemmene i gruppa ordentlig også, og du skal ikke se bort i fra featurings fra både Evig og Definite. Det går rykter om at def har produsert det som blir introsporet. Ellers syns jeg alle skal sjekke ut Plussgrader, som vi slapp i fjor høst. www.conurbia.net

Sidan vi har ein norsk hiphop database her på hiphop.no: Kva synst du om norsk hiphop anno 2011 (kven er up and comming som ein bør følge med på)?

Kjartan Gaulfossen: Jeg syns Verk leverer sinnsykt rått om dagen. Dialektrap er definitivt greia mi. Ogobor gjorde en sykt rå tape i 08 som er vanskelig å få tak i, men hvis du har sjansen så sjekk ut!

André Jensen: Jeg har hata på norsk rap siden 03/04 en gang, men de siste to årene har jeg oftere og oftere blitt overraska og imponert over artister jeg ikke har hørt før. Den nye Erik de Torres skiva er helt jævla bra og bør sjekkes ut omgående! Det er ingen tvil om at nivået har hoppet opp ti-tolv hakk både blandt kommersielle og undergrunns-artister, selv om vi fortsatt venter på at folk skal få gitt ut gjennomførte album. Jeg må selvfølgelig også skryte av alle rapperene og beatmakerene på Bonsaiety Records. Det er en grunn til at de er der!

Smart: Jeg synes det skjer veldig mye positivt! Folk legger i mindre grad begrensninger på hverandre og seg selv enn før – og det er bra. Det gjør jo at jeg ikke gidder å høre på alt som gis ut – for å si det forsiktig, men det fremmer også kreativitet. Se bare Envy, Dreamon og alle andre. Det er en ny boom på gang. Jeg har også stor sans for de saifervideoene som ble laget her om måneden (som Jae R sto bak?). Mye moro og gøy å se både nye og gamle, pop-kommerse og hardcore om hverandre. Conurbia er for øvrig landets mest undervurderte rapgruppe, and that’s my motherfucking word.

Mounir: Jeg gleder meg til Bromstad slipper skive.

Når det gjeld norsk hiphop generelt: kva er beste plate/låt/video/MC/Produsent gjennom tidene?

André Jensen: Veldig vanskelig å svare på ettersom det er en sjanger i veldig stor utvikling og forandring. Mange av pionerene har slutta, og mange nye har kommet til, men ikke rukket å vise seg enda. Av klassikerne er jeg svak for Opaque albumet.

Smart: Det er vanskelig å svare noe annet enn det opplagte svaret: Tommy Tee på produsentfronten – siden du spør om “all time”. På rapfronten er det derimot veldig vanskelig… Det er så mange ulike ting som gjør en rapper god, og det er ingen som har HELE pakka og kan levere jevnt og trutt. Beste video er selvfølgelig vår egen “Djevelen i detaljene”, fordi den er den eneste der André Jensen skriver på skrivemaskin. Den viktigeste låta i norsk rap gjennom tidene MÅ være Flashbacks med Warlocks. Skulle gjerne svart noe mer overraskende her, men det ville ikke vært sant.

Def: Umulig å kåre én ubestridt vinner i alle kategoriene, men følger Smart på at Tommy uten sammenligning er beste norske produsent, og det er vanskelig å se for seg noen som kan utfordre hans kombinasjon av oppfinnsomhet, allsidighet og tvers-i-gjennom kvalitet. Det fins mange flinke norske beatmakere, men ingen som kunne fylt Tommys sko. Beste MC er veldig vanskelig,  men jeg tror jeg vil gå for Vinni, som både skriver og flower veldig bra. Album er kanskje enda vanskeligere, men en plate som jeg fortsatt syns er like kul som da jeg først hørte den, er B.O.L.T Warhead-plata fra 1993. Det er et utrolig heltstøpt og gjennomsolid album. Sammenligna med hvordan både internasjonal og norsk rap låt på den tiden, er plata intet mindre enn utrolig. (Jeg digger forøvrig at hvis du sjekker ut BOLT-låta Son of Decepticon på YouTube, er en av de topp anbefalte videoene en FastTracker video! Jeg aner ikke hva de har med hverandre å gjøre, egentlig, men i mitt hode henger de faktisk fint sammen, siden jeg på midten av 90-tallet digga BOLT og lagde beats i FastTracker).

Takk til Evig Poesi, Conurbia og Definite for praten, og last ned den nye plata på evigpoesi.com eller bonsaiety.com

Utgivelsar: Evig Poesi, Conurbia, Definite